The Continuation of "The Cliffhanger Nobody Read" (23/10/2006 12:48)

As with all these accounts of my noirish life, i came to my senses with my eyes closed. Clamped shut in fact, like this  except in black and white and not an old chinese man. And no beard. Well, a little bit of stubble, obviously. But other than that, fairly simmilar to this image.

I came to my senses slowly, one at a time in fact. Taste, weirdly, came first. My mouth tasted like a small rodent, possibly a hamster had been living in it for the last three weeks.

No change there then. This suggested to me that i wasn't dead. Touch came in a close second, breathing heavily but proud of it's performance. I realised that i was sat upright, in some kind of chair, gripping the arms tightlg. The chair was, i guessed, the one in my office. It felt familiar at least.

Third in, dependable as always, was smell. It smelt like a gun had gone off. Pretty self explanatory really...

Hearing came in slowly, stumbling over the line before collapsing, sounds emerging as light out of a murky gloom.

"Boss - Hey Boss!" Calabras was trying to rouse me. He sounded a long way away. He probably wasn't.

Last in came sight, like the unfit kid at school who walks their way round the cross-country course whilst having a fag, nonchelantly as always. I decided to test that bloater by opening my eyes. The metaphor shrugged and let me down.

The office  was swimming before me. I felt certain it shouldn't be doing that so i forced it to stop. It turned out it wasn't swimming after all. Calabras stood in the doorway, looking horrified.

"What is it Hierro - Can't you see I'm busy?" i said. Calabras rolled his hands over each other in the way old women from the shanty town did. It was quite an irritating habit. He looked worried.

"Well, boss, it's....it's....." He stuttered

"Spit it out!"

"Well, i wasn't sure if you knew that the Colonel is lying by your desk with a hole in his back?" he said meekly.

Now, i had been in management long enough to know that you don't let your players realise that you might not know something. This is not the way to success. It is important to maintain the impression that a superior mind is in charge of all things, tactics, lineup, training, the whole party. Bearing this in mind, i gave Calabras an icy stare

  and said

"Of course i know that Hierro. What do you take me for, some kind of idiot? No wages for you!"

"Sorry boss, it's just that he's been there for three weeks and the smell is starting to drift over the training pitches and make everyone a little ill"

"It's all part of your new training regime. If you feel sick to your stomache you play better. It's the new thinking from the book i'm reading" I grabbed the nearest thing to hand and held it up

. 

Calabras looked at me, confused.

"But, isn't that an Elton John songbook boss?"

"Of course it is Hierro - do you think i'm an idiot? No biscuits for you either!" Calabras' shoulders slumped.

"Anything else?" I asked, flicking through the songbook.

"Well, me and the boys were wondering if you were going to take our training session today? You've been sat in here with your eyes closed for three weeks and we'd like you to come down, i'f you wouldn't mind that is."

Three weeks? I haven't left the Office in three weeks? The team must be in an appalling condition.

"Ok Hierro, I'll level with you. The Colonel tried to shoot me, somehow he got shot instead, and i have no memory after that"

"Oh" Calabras looked disappointed, like a mall child whose lost his balloon. He really looks up to me, this kid.

"I'll make you EL Capitan if you help me out"

"El Capitan? Do i get more biscuits?"

"As many as you like!"  smiled to seal the deal. Calabras smiled back.

"First things first Hierro. Where are we in the league?"

"Top"

"What? Top? By how many?"

"Eleven. We've scored 84 goals in 20 games" This stunned me. Was the secret to management to have the dead body of your chairman immediately before your office and to not leave your seat for three weeks? 10 games to go and an 11 point lead. Things were starting to look up.

"ok, that's not bad, but i want 100 goals by the end of the season. I'm counting on you Hierro"

"Yes SIr!" he saluted me. That felt odd, but in a good way. "Do you want me to get rid of the body boss?" he asked.

"Not yet Hierro, not yet. We need to work out why he's dead and i'm not. Plus, it seems to be helping team morale to have him lying there, and i'm superstitious enough to know you don't change anything when you are winning. The body stays there. We're going to have to do some investigating. We've got to find the killer or else suspicion might fall on me." 

Calabras looked horrified, bless him. I think he'd die for me, given the opportunity. That could actually come in handy.  

"No first thing we need to do is get me some food, drink and possibly a new pair of pants.

These ones smell kind of funky - and if i've not moved for three weeks i'm fairly certain i've soiled myself. Either that or the Colonel did. Get me those pants HIerro!"

He saluted again and ran off. So, someone shot the Colonel and we suspiciously started playing up to our potential. Who would do such a thing. The problem was, only i had the motive, means and opportunity, and i benefitted the most from the Colonel's death. If i didn't find the killer, i'd be swinging for it.

My answer machine was flashing. I pressed the button and it told me i had one message. It was three weeks old. I pressed play.

I was stunned by what i heard... 

IN NORWEGIAN (OF A SORT!), FOR THOSE INTERESTED....

PÅ NORSK (AV EN SORT !), FOR DE INTERESSERT. ...

Fortsettelsen av «Cliffhanger Ingen Leser»

Som med all disse konti av min noirish liv, jeg kom til min meninger med min øyne stengedd. Klemt lukkende faktisk, som dette Unntar i svart/hvitt-# og ikke en gammel kinesisk mann. Og ingen skjegg. Godt, litt bit av stubble, åpenbart. Men foruten det, rimelig simmilar til denne avbilde. Jeg kom til min meninger langsomt, en om gangen faktisk. Smak, selsomt, kom først. Min munn smakd som en liten rodent, muligens en hamster levd i det for den siste tre ukers. Ingen forandring der da. Denne foreslått til meg som jeg var ikke død. Berøring kom i en nær andre, puste tungt men stolt av det er prestasjon. Jeg forstått at jeg satt opprettstående, i en type av stol, gripe armene tightlg. Stolen var, jeg gjettet, den i min kontor. Det filter fortrolig minst. Tredje i, pålitelig som alltid, var lukt. Det luktet som en gevær dradd av. Vakker selv forklarende virkelig... å Høre kom i langsomt, snuble over ledningen før bryting sammen, lyder komme frem som lys ut av en murky skygge. «Kommanderer - Hey Sjef !» Calabras prøvde oppirre meg. Han lydt en lang måte borte. Han sannsynlig var ikke. Varer i kom sikt, som den uskikket kid på skole som går deres måte avrunder kors-landkursen whilst ha en fag, nonchelantly som alltid. Jeg bestemt seg prøve den bloater ved å åpne min øyne. Metaforen trukket på og lar meg ned. Kontoret svømte før meg. Jeg filter sikkert det ikke gjør at slik jeg tvunget det stanse. Det vendt ut det ikke svømte etter all. Calabras stått i døråpningen, se forferdet. «Hva er det Hierro - Kan Ikke De ser jeg er travel ?» jeg sagt. Calabras rullet hans hender over hverandre på i den måte gammel kvinner fra shanty by gjorde. Det var helt en ergerlig vane. Han sett bekymret. «Godt, sjef, det er....det er.....«Han stuttered «Spytter det ut !» «Godt, jeg var ikke sikker om De visste at Obersten ligger ved Deres skrivebord med en hull i hans rygg ?» han sagt spakt. Nå, jeg vært i ledelse lang nok vite at De ikke lar Deres spillere forstår at De ikke vet noe. Dette er ikke måten til suksess. Det er viktig vedlikeholde merket som en overlegen sinn er i pris av all ting, taktikker, lineup, opplæring, selskapet. Lager dette i sinn, jeg ga Calabras en iset stirring og sagt «Selvfølgelig jeg vet at Hierro. Hva gjør De tar meg for, en type av idiot ? Ingen lønner for De !» «Trist sjef, det er akkurat at han vært der for tre ukers og lukten er start drive over opplæringskastene og lager alle litt syk» «Det er all del av Deres ny opplæringsregime. Om De føler seg syk til Deres stomache De leker bedre. Det er den ny å troing fra boka jeg er lesende» jeg grepet den nær ting gi og holdt det opp . Calabras sett på meg, forvirret. «Men er ikke at en Elton John songbook sjef ?» «Selvfølgelig det er Hierro - gjør De tror jeg er en idiot ? Ingen kjekser for De enten !» Calabras› skulder falt. «Noe annet ?» Jeg spurt, smekke gjennom songbook. «Godt, meg og guttene undret seg om De drog ta vår opplæringssesjon i dag ? De sitter her inne med Deres øyne stengedd for tre ukers og vi liker De komme ned, De ikke har noe imot det er.» Tre ukers ? Jeg har ikke forlater Kontoret i tre ukers ? Laget er i en forferdelig forhold. «Bifaller Hierro, jeg nivellere med De. Obersten prøvd skyte meg, på en eller annen måte han fått skudd istedenfor, og jeg ikke har noen hukommelse etter det» «å» Calabras sett skuffet, som en mall barn hvis tapt hans ballong. Han virkelig slår opp til meg, denne kid. «Jeg lage De EL Capitan om De hjelper meg ut» «El Capitan ? Gjør jeg blir mere kjekser ?» «Da mange da De liker !» Smilt tette handelen. Calabras smilt tilbake. «Først ting først Hierro. Hvor er vi i ligaen ?» «Topp» «Hva ? Topp ? Ved hvor mange ?» «Elleve. Vi scorer 84 mål i 20 spill» Dette bedøvet meg. Var hemmeligheten til ledelse ha liket av Deres formann straks før Deres kontor og ikke forlate Deres sete for tre ukers ? 10 spill dra og en 11 punktbly. Ting var start slå opp. «Bifaller, det er ikke dårlig, men jeg vil ha 100 mål ved slutten av sesongen. Jeg regner med De Hierro» «Ja HERR !» han saluted meg. Det filter uvanlig, men på i en måte. «Gjør De vil ha meg blir kvitt kroppsjefen ?» han spurt. «Ikke ennå Hierro, ikke ennå. Vi utarbeider hvorfor han er død og jeg er ikke. Pluss, det synes hjelper lagkampmoral ha ham ligge der, og jeg er superstitious nok vite De forandrer seg nichts når De er å vinnende. Kroppen blir der. Vi drar ha gjøre en undersøking. Vi finner mörderen eller ellers mistanke faller på meg.» Calabras sett forferdet, velsigner ham. Jeg tror han dør for meg, gitt anledningen. Det faktisk kommer i hendig. «Ingen først ting vi gjør er får meg en mat, drikk og muligens en ny par bukser. Disse lukter type av funky - og om jeg ikke flytter for tre ukers jeg er rimelig viss jeg har soiled meg selv. Hver det eller Obersten gjorde. Får meg de bukser HIerro !» Han saluted igjen og kjørte av. Derfor, noen skjøt Obersten og vi mistenkelig startet å leking opp til vår potensiale. Hvem gjør en slik ting. Problemet var, bare jeg hatt motivet, mulighet og anledning, og jeg gagnet den mest fra den Obersts død. Om jeg ikke fant mörderen, jeg svinger for det. Min svarmaskin avgasset. Jeg trykkedd knappen og det fortalt meg jeg hatt en budskap. Det var tre ukers gammel. Jeg trykkedd skuespill. Jeg bedøvet av hva jeg hørt...

 

This may, in hindsight, only make sense if you have read this: http://www.managerleague.com/blogperma.pl?id=213